Velg en side

Norge inngikk EØS-avtalen med EU i 1994. EØS står for «Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet», og gir norske bedrifter og borgere samme tilgang til det som kalles «det indre markedet», som bedrifter i EU og deres borgere. Avtalen regulerer mange områder: Retten til å jobbe og studere i EU-land, samt retten til å handle med varer og tjenester, så vel som å investere, i EU-land.

EØS-land har ingen stemmerett når EU beslutter lover og regelverk, men har likevel anledning til å komme med innspill i utredningsfasen. Så snart en lov eller et regelverk er vedtatt av EU-kommisjonen, er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere disse. Fullverdige EU-medlemmer har en fordel Norge ikke har: De kan forlange en tilleggsbestemmelse som unntar dem fra regelverk de ikke er interesserte i.

Viktige avtaler mellom Norge og EU

Foruten det økonomiske samarbeidet, har Norge 74 avtaler med EU som regulerer både mindre og større områder av politisk karakter. Av disse kan det nevnes politisamarbeid, avtaler innen landbruks- og fiskerisektorene, samarbeid om regionale forhold, programmer som omfatter forskning og utdanning, samt deltakelse i militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner. Av alle avtaler Norge har med EU, er Schengen-avtalen antakelig den mest kjente og en av de viktigste.

Schengen-avtalen er mest kjent for sin felles grensekontroll. Når du reiser inn i de fleste EU- og EØS-land, passerer du en grense både inn og ut. Reiser du mellom landene innenfor Schengen, passerer du riktignok de nasjonale landegrensene, men det skal i prinsipp ikke foretas en omfattende personkontroll. Samarbeidet er imidlertid bredere enn som så: Schengen-avtalen regulerer også flyktningspørsmål og omfatter forebygging av kriminalitet.

EØS-midler

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å gi økonomisk støtte for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i 15 europeiske mottakerland. Dette dreier seg særlig om land i Øst- og Sentral-Europa med mindre velstand. Sammen med de andre EØS-landene Island og Liechtenstein, bevilges støtte som fordeles over 150 ulike EU-programmer innen områder som kulturutveksling, klima og miljø, politisamarbeid, kulturarv, forskning og utdanning.

Som eksempel på land som mottar støtte kan Bulgaria trekkes frem. Norske midler går dit som bistand til næringsutvikling, fattigdom og energi. I Hellas brukes EØS-pengene til å styrke den greske asylforvaltningen. Dette for å beskytte rettighetene til asylsøkere og for å hjelpe fattige og hjemløse i Aten. I Romania brukes midlene til å bekjempe multiresistent tuberkulose, og for å øke bruken av vannkraft som ledd i energi- og klimasamarbeidet.