Velg en side

Blant de 28 medlemslandene i EU finner vi Danmark, Sverige og Finland. På samme måte som Norge har også Island et samarbeid med EU-landene gjennom EØS-avtalen. Island søkte om EU-medlemskap i 2009, men søknaden var så omstridt at regjeringen på Island bestemte seg for å fryse forhandlingene inntil videre. Det er mange i EU som ønsker Island velkommen, men motstanden på Island er for stor.

Både EU-medlemskap og som part i EØS-avtalen forplikter landene det gjelder. EU har sitt hovedsete i Brussel og der foregår det stadige forhandlinger og reforhandlinger om viktige lover og retningslinjer som angår landene. EØS-landene har blant annet forpliktet seg til å innføre i lovgivningen en rekke av disse som en del av betingelsene EU satte for deres tilgang til «det indre markedet».

EU-landene Danmark og Sverige

Danmark har vært medlem av EU siden 1993. Selv etter 25 år er medlemskapet omstridt både blant danske politikere og befolkningen. Lovene og retningslinjene som vedtas å gjelde for EU-landene skal gjelde for alle de mer enn 526 millioner innbyggerne, og de mange ulike interesser som råder i de ulike landene. For Danmarks del er en av ulempene med medlemskap økt kriminalisering på grunn av fri bevegelse over landegrensene.

I Sverige er det en del røster som taler for å begrense EUs mandat. Det er frykt for at sentraliseringen kan ta overhånd og at EU apparatet ikke er transparent nok. Tross skepsisen til medlemskapet i både Danmark og Sverige, har begge landene opplevd positive resultater som at utenrikshandelen har vokst hurtigere enn spådommene. Denne handelen skjer mest blant landene i EU og EØS.

EØS-landet Island

Island sin søknad om EU-medlemskap ble trukket tilbake i 2014 av ulike årsaker. Island har tette bånd med USA økonomisk, diplomatisk og militært. Disse båndene strekker seg flere tiår tilbake i tid. Derfor er ikke Island så avhengig av EU som mange andre europeiske land er. Islands fortid som koloni gjør at mange ikke ønsker å underlegge seg en union og nasjonalistiske tendenser er sterke i landet.

EUs tendens til vektleggingen av en felles europeisk sentralisering, sitter ikke godt hos mange islendinger. Hovedinnvendingen mot et EU-medlemskap var likevel hensynet til fiskenæringen. Med bakgrunn i fordelingen av godene mellom medlemslandene i EU, fryktet Island at et EU-medlemskap ville true en av landets viktigste næringer. Mange på Island føler at de rett og slett vil tape på å gå inn i EU.