Velg en side

Norges forhold til EU

Norge inngikk EØS-avtalen med EU i 1994. EØS står for «Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet», og gir norske bedrifter og borgere samme tilgang til det som kalles «det indre markedet», som bedrifter i EU og deres borgere. Avtalen regulerer mange områder: Retten til å jobbe og studere i EU-land, samt retten til å handle med varer og tjenester, så vel som å investere, i EU-land.

EØS-land har ingen stemmerett når EU beslutter lover og regelverk, men har likevel anledning til å komme med innspill i utredningsfasen. Så snart en lov eller et regelverk er vedtatt av EU-kommisjonen, er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere disse. Fullverdige EU-medlemmer har en fordel Norge ikke har: De kan forlange en tilleggsbestemmelse som unntar dem fra regelverk de ikke er interesserte i.

Viktige avtaler mellom Norge og EU

Foruten det økonomiske samarbeidet, har Norge 74 avtaler med EU som regulerer både mindre og større områder av politisk karakter. Av disse kan det nevnes politisamarbeid, avtaler innen landbruks- og fiskerisektorene, samarbeid om regionale forhold, programmer som omfatter forskning og utdanning, samt deltakelse i militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner. Av alle avtaler Norge har med EU, er Schengen-avtalen antakelig den mest kjente og en av de viktigste.

Schengen-avtalen er mest kjent for sin felles grensekontroll. Når du reiser inn i de fleste EU- og EØS-land, passerer du en grense både inn og ut. Reiser du mellom landene innenfor Schengen, passerer du riktignok de nasjonale landegrensene, men det skal i prinsipp ikke foretas en omfattende personkontroll. Samarbeidet er imidlertid bredere enn som så: Schengen-avtalen regulerer også flyktningspørsmål og omfatter forebygging av kriminalitet.

EØS-midler

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å gi økonomisk støtte for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i 15 europeiske mottakerland. Dette dreier seg særlig om land i Øst- og Sentral-Europa med mindre velstand. Sammen med de andre EØS-landene Island og Liechtenstein, bevilges støtte som fordeles over 150 ulike EU-programmer innen områder som kulturutveksling, klima og miljø, politisamarbeid, kulturarv, forskning og utdanning.

Som eksempel på land som mottar støtte kan Bulgaria trekkes frem. Norske midler går dit som bistand til næringsutvikling, fattigdom og energi. I Hellas brukes EØS-pengene til å styrke den greske asylforvaltningen. Dette for å beskytte rettighetene til asylsøkere og for å hjelpe fattige og hjemløse i Aten. I Romania brukes midlene til å bekjempe multiresistent tuberkulose, og for å øke bruken av vannkraft som ledd i energi- og klimasamarbeidet.

Velkommen til denne nettsiden om Europa!

De aller fleste landene i Europa er medlem i EU, eller den europeiske unionen som den heter på norsk. I alt 28 europeiske land med sine drøye 510 millioner innbyggere er nå samlet til et forpliktende økonomisk samarbeid om det som omtales som «det indre markedet». Det vil si, flyten av varer, tjenester og arbeidskraft mellom medlemslandene.

Dette økonomiske samarbeidet førte til at en stor andel av medlemslandene knyttet sine valuta opp mot fellesvalutaen euro. Dette ble innført 1. januar 1999. Ikke alle landene ønsket å ta del i euro som valuta og fikk dispensasjon. Foruten det økonomiske samarbeidet er det også samarbeid på tvers av landene om asylpolitikk, kulturelle programmer, justis- og politisamarbeid, samt utjevning av sosialøkonomiske forhold.

Europa og EU-landene

EU ble stiftet 1. november 1993 av Tyskland, Belgia, Frankrike, Nederland, Luxembourg og Italia. Norge fikk tilbud om å være med allerede så tidlig som i 1994, men gjennom en folkeavstemning gav ikke det norske folket sin tilslutning om å søke medlemskap. Flere av de andre landene i Europa ble opptatt som medlemmer fortløpende, men det stilles strenge krav til dem som ønsker medlemskap.

Kravene som stilles til land som ønsker å være med i EU er at de har en fungerende markedsøkonomi, et statsstyrt apparat til å ivareta et demokratisk styresett og menneskerettigheter, samt at de godtar intensjonene ved unionen og forpliktelsene som følger med medlemskap. Veldig mange tidligere østblokkland venter på å få godkjent sine søknader, men Storbritannia har gjennom Brexit bestemt at landet skal ut.

Europa og EØS-landene

Det Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, eller EØS som vi vanligvis omtaler avtalen som, avløste det som tidligere var EFTA som sikret frihandel mellom land utenfor EU og EU-land. Sveits var med i EFTA, men valgte ikke å være med videre inn det forpliktende samarbeidet som EØS krever. Foruten Norge er Island og Liechtenstein med i EØS selv om de står utenfor EU.

EØS-avtalen mellom de 28 EU-landene og de tre som står utenfor skal sikre «De fire frihetene»: Fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Avtalen regulerer også en felles grense gjennom Schengen-avtalen, men Storbritannia valgte å stå utenfor og har sin egen grensekontroll og krav til visum. Avtalen gjelder også på områder som kultur, miljø, forskning, utdanning og turisme.

De nordiske landenes forhold til EU

Blant de 28 medlemslandene i EU finner vi Danmark, Sverige og Finland. På samme måte som Norge har også Island et samarbeid med EU-landene gjennom EØS-avtalen. Island søkte om EU-medlemskap i 2009, men søknaden var så omstridt at regjeringen på Island bestemte seg for å fryse forhandlingene inntil videre. Det er mange i EU som ønsker Island velkommen, men motstanden på Island er for stor.

Både EU-medlemskap og som part i EØS-avtalen forplikter landene det gjelder. EU har sitt hovedsete i Brussel og der foregår det stadige forhandlinger og reforhandlinger om viktige lover og retningslinjer som angår landene. EØS-landene har blant annet forpliktet seg til å innføre i lovgivningen en rekke av disse som en del av betingelsene EU satte for deres tilgang til «det indre markedet».

EU-landene Danmark og Sverige

Danmark har vært medlem av EU siden 1993. Selv etter 25 år er medlemskapet omstridt både blant danske politikere og befolkningen. Lovene og retningslinjene som vedtas å gjelde for EU-landene skal gjelde for alle de mer enn 526 millioner innbyggerne, og de mange ulike interesser som råder i de ulike landene. For Danmarks del er en av ulempene med medlemskap økt kriminalisering på grunn av fri bevegelse over landegrensene.

I Sverige er det en del røster som taler for å begrense EUs mandat. Det er frykt for at sentraliseringen kan ta overhånd og at EU apparatet ikke er transparent nok. Tross skepsisen til medlemskapet i både Danmark og Sverige, har begge landene opplevd positive resultater som at utenrikshandelen har vokst hurtigere enn spådommene. Denne handelen skjer mest blant landene i EU og EØS.

EØS-landet Island

Island sin søknad om EU-medlemskap ble trukket tilbake i 2014 av ulike årsaker. Island har tette bånd med USA økonomisk, diplomatisk og militært. Disse båndene strekker seg flere tiår tilbake i tid. Derfor er ikke Island så avhengig av EU som mange andre europeiske land er. Islands fortid som koloni gjør at mange ikke ønsker å underlegge seg en union og nasjonalistiske tendenser er sterke i landet.

EUs tendens til vektleggingen av en felles europeisk sentralisering, sitter ikke godt hos mange islendinger. Hovedinnvendingen mot et EU-medlemskap var likevel hensynet til fiskenæringen. Med bakgrunn i fordelingen av godene mellom medlemslandene i EU, fryktet Island at et EU-medlemskap ville true en av landets viktigste næringer. Mange på Island føler at de rett og slett vil tape på å gå inn i EU.

Siste nytt om Brexit

Brexit (ordene «british» og «exit» slått sammen) er et begrep som beskriver Storbritannias potensielle avskjed med EU. Brexits bakgrunn er en folkeavstemning rundt Storbritannia sitt EU-medlemskap som ble avholdt 23. juni 2016. Under denne avstemningen kom det frem at 51,89 % av de 30 millioner britene som stemte, ønsker å forlate EU. Dette kom som et sjokk på store deler av verden, og skapte store overskrifter i media.

EU, altså Den europeiske union, består av 28 europeiske land. Disse landene er tilknyttet hverandre gjennom økonomiske og politiske allianser. F.eks. har EU medført innføringen av euro som valuta i 19 EU-land, samt rettigheter som lar innbyggerne i disse landene reise fritt mellom landegrensene, altså uten pass. EU vedtar gjennom sitt eget parlament også beslutninger rundt handel, transport og miljøpolitikk i EU-landene.

Hvorfor ønsker britene å forlate EU?

I følge BBC er hovedargumentet til britene som ønsker å forlate EU ønsket om å gjenoppta grensekontrollen samt landets rettigheter rundt handel. I tillegg til dette medfører utgiftene som følger med et EU-medlemskap stor misnøye blant mange briter. Mange mener at disse pengene heller bør brukes på Storbritannias innbyggere. De som argumenterer mot Brexit mener imidlertid at landet har store fordeler ved å forbi i EU.

Blant disse fordelene nevnes det for eksempel at åpne grenser (og dermed flere immigranter) bidrar til økt arbeidskraft innad i landet. Mange mener også at det å være med i EU gir Storbritannia økonomisk og kulturell styrke, ettersom de da er del av et større «samfunn». Å forlate EU er en kompleks prosess som tar lang tid, gjerne flere år, og verden venter i spenning på resultatet.

Hva har skjedd i det siste?

9. mai 2018 kunne ABC Nyheter melde om at Brexit utelates fra en ny EU-strategi. Norge kom med en ny strategi som omhandler EU-samarbeidet, men denne inneholdt ingen strategi for hvordan Brexit skal håndteres. På tross av at Storbritannias avskjed med EU nevnes i strategien, omtales den ikke i dybden. Dette forklares med at Brexit håndteres gjennom andre kanaler, som regjeringens egen Brexit-arbeidsgruppe.

4. mai 2018 kunne samme avis rapportere om at «Brexit-generalen» Nigel Farage, som grunnla det britiske uavhengighetspartiet (UKIP) ertet Belgia og EU i forbindelse med fotball-VM. Han sa blant annet at EU-landet Belgia ikke er et ordentlig land. Dette fikk brexit-koordinatoren som kommentaren var rettet mot til å svare – på humoristisk vis – at det vil vise seg at Belgia er et ekte land når landet møter England i fotball-VM.